Monday, March 12, 2007

Frank Zappa var aldri i Vilnius

Rockmusikkens skarpeste hode står på sokkel i den litauiske hovedstaden. Her er en historie selv Zappa ville kalt bisarr.

Det var 20 minusgrader da jeg kom til Vilnius den siste helga i februar. Været skrudde sightseeing-ambisjonene en smule ned. Men da vertskapet nødet og stilte sjåfør til disposisjon (en forlagsdirektør, intet mindre), sa jeg høflig: «OK. Jeg vil gjerne se Zappa-statuen.» Han var ikke helt sikker på hvor den var, selv om han påsto at han hadde vært Zappa-fan i tenåra, han som alle andre.

Monumentet står i Kalinausko-veien 1, ca 200 meter fra USAs ambassade, der de trolig er sjeleglade for å slippe Frank Vincent Zappa som lunsjgjest. Det er ikke prangende, bare en slank stålsøyle med påskrift og Franks hode på toppen, med håret i hestehale som så ofte i de siste åra han levde. Zappa døde av prostatakreft i desember 1993, 52 år gammel.

For å ære Zappa i sprengkulda må man nesten fyre opp en god, gammeldags kreftpinne. Han var beinhard narkotikamotstander og sparket musikere som brukte dop. Men han ble sjelden fotografert uten sigaretten. «Tobakksplanten er min favorittgrønnsak,» sa Zappa en gang. 1. januar i år innførte Litauen innendørs røykeforbud etter norsk modell, noe man har en fornemmelse av at Frank Zappa ville beskrevet som «fascistisk». F-ordet satt løst hos ham.

Frank Zappa spilte aldri i Vilnius. Ikke hadde han litauiske røtter heller. Så hva pokker gjør han her?

Man har lett for å undervurdere den sprengkraften rockmusikk hadde i diktaturene bak Jernteppet. Historikerne har gitt Ronald Reagan litt for mye av æren for østblokkens fall, hans fiende Frank Zappa litt for lite. Samme helg i Vilnius traff jeg Tony Parsons, veteran fra den engelske musikkavisa New Musical Express, som fortalte om sin tur til Warszawa i 1975. Han var der for å dekke en popkonsert: «Det var helt vanvittig. De hadde stilt opp tanks som pekte på publikum!» Hvem spilte? Det var Smokie.

Men de store svartebørs-stjernene bak Jernteppet var de ekstreme, kompromissløse artistene, som Velvet Underground eller Zappa. Budapest har i dag en «Frank Zappa Café». Velvet Underground-kulten var så enorm bl.a. i Praha at Václav Havel døpte sin «fløyelsrevolusjon» etter Lou Reeds nattsvarte skramleorkester.

Havel var Zappa-fan også. Da Tsjekkoslovakia ble fritt i 1990 inviterte han Zappa til landet — han ble mottatt som en frihetshelt — og tilbød ham jobb som «spesialambassadør» for handel, kultur og turisme. Regjeringen Bush presset Havel til å trekke utnevnelsen tilbake (dels handlet det om at Zappa hadde fornærmet kona til utenriksminister James Baker), men han ble likevel utpekt til frilans kulturattaché.

Så selvsagt var Václav Havel æresgjest da Zappa-monumentet i Vilnius ble avduket i desember 1995. Et militærorkester spilte et potpurri av Zappa-slagere.

Ideen til monumentet kom fra Saulius Paukstys, formann i Frank Zappas litauiske fanklubb. Saken var at etter Sovjetunionens fall var det blitt en del ledige sokler i Vilnius, først og fremst etter alle Lenin-statuene. Hva skulle man gjøre med dem?

«Vi var på jakt etter et symbol som skulle markere slutten på kommunismen,» sier Saulius.

Myndighetene var skeptiske, ikke minst fordi Zappa hadde et image som noe av en venstreradikaler. «De spurte hva han overhodet hadde med Litauen å gjøre. Ingenting, svarte vi. Så var det noen som fikk dem overbevist om at Zappa hadde jødiske trekk, og at de dermed fikk et slags minnesmerke over jødene i Vilnius.» (Frank Zappa var ikke jøde, men av siciliansk, gresk og libanesisk avstamning.)

Så fulgte lokaliseringsdebatten. Det var først tanken å sette Frank på sokkel utenfor kunstakademiet i Vilnius, men lærerne fryktet at Zappas antiautoritære budskap var for sterk kost for elevene, frihetsrus eller ikke. Så et mer «nøytralt» sted ble valgt.

Skulpturen ble laget av den 70 år gamle lokale kunstneren Konstantinas Bogdanas, som tidligere var kjent som Litauens fremste produsent av Lenin-statuer. 60 år gammel mottok han Lenin-medaljen, Sovjetunionens høyeste utmerkelse.

«Kunstnere fra andre land spurte meg hvorfor jeg lagde disse statuene,» sa Bogdanas i et intervju i 2001. «Men hvis jeg nektet, hadde de drept meg eller sendt meg til Sibir.»

De fleste Marx-, Lenin- og Stalin-statuer i Litauen ble ødelagt med skjærebrennere eller sprengt med dynamitt. Bildene av den falne gigantstatuen av Lenin i Vilnius gikk verden over i august 1991. Men flere av Bogdanas´ verker har fått et nytt liv i Grutas Park 13 mil sørøst for Vilnius, som åpnet i 2000. Parken kalles også «Stalin World» og er en skulpturpark og friluftsmuseum viet Sovjet-æraens symbolikk. Litauere er delt i sitt syn på dette anlegget, avhengig av hvor gamle de er.

Fra billedhugger-synsvinkel var Frank Zappas profil ingen dårlig erstatning for Lenins. Og en mer antiautoritær skikkelse er også vanskelig å forestille seg. Zappa var anarkist, liberaler og konservativ på én gang — en mann som aldri lot sjansen gå fra seg til å forsvare ytringsfriheten, angripe sensurforsøk og latterliggjøre religiøs fundamentalisme. «USA er på vei til å bli et fascistisk teokrati,» sa Zappa allerede i 1986. Like før han ble syk, vurderte han seriøst å stille som presidentkandidat i USA.

Noen solid talsmann for amerikanske kjerneverdier var han aldri. «Før vi prøver å eksportere demokratiet til resten av verden, burde vi få det til å fungere her,» sa Zappa i et intervju i 1988. Stadig en frisk og riktig tanke, vil mange mene.

Klart vi skal ha et mirakel. Og historien går som følger: Da Zappas bronsehode ble løftet opp på sokkelen i Vilnius i 1995, hadde han ligget slik at han fikk snø i fjeset. De pustet på statuen slik at snøen smeltet, og det så akkurat ut som om den gamle kynikeren gråt! Det sies at å berøre statuen kan kurere idioti.

6 Comments:

At 04 April, 2007 01:20, Anonymous Calvin said...

Dette var en utrolig fin artikkel. Hilsen en Zappa-fan.

 
At 04 April, 2007 01:37, Blogger Torgrim Eggen said...

Takk som byr. Fin blogg, forresten. Kanskje det er på tide å skrive noe om Kurt Vonnegut jr. snart. En annen av mine store helter.

 
At 06 April, 2007 15:35, Anonymous Calvin said...

Selv takk. Ja, Kurt kan man knapt skrive nok om. Han er en kjernekar.

 
At 28 May, 2007 16:09, Anonymous Birger said...

God artikkel, ja. Apropos kunstnere vi skulle tro hadde vært i Vilnius, men som viser seg å ha vært helt andre steder, som for eksempel Drammen:

«Jeg synes det er en veldig fascinerende skildring fra Vilnius. Vilnius ligger jo i et grenseområde, grensene har flyttet seg mye der, det er et veldig spennende historisk felt, som du også antyder. Og så vidt jeg har fått lest meg fram til, så skjer vel denne reisa til Bjørn Hansen like etter løsrivelsen fra Sovjetunionen?

– Ja, en stund etter, ja, et par år etterpå.

– Og der ligger det jo et ganske stort politisk og historisk tema i boka. Hadde du venta at det skulle kommenteres mer på det i resepsjonen av boka?

– Nei, i grunnen ikke. Det hadde jeg ikke trodd. Da jeg skrev boka hadde jeg ikke vært i Vilnius heller. Jeg hadde gjort en feil, som var litt synd. Det var at jeg hadde beskrevet koksfyringen over Vilnius.»

(ref: http://www.samtiden.no/980605/krogstad.htm)

 
At 28 October, 2008 15:26, Anonymous Anonymous said...

koksfyringen over vilnius...fyrer de ikke med 96 % vodka der da...dårlig research eggen!

poetrix

 
At 28 October, 2008 15:32, Blogger Torgrim Eggen said...

Hallo? Det der var da ikke jeg. Det var ditt store idol Dag Solstad.

 

Post a Comment

Links to this post:

Create a Link

<< Home