Sju lange og sju breie

Har du prøvd å bli intervjuet sju ganger på én dag? Det er skadelig for din mentale helse. Det får deg til å tro at du er viktig, og jeg er ikke sikker på om noe kan være mer skadelig for et menneske enn akkurat det. Dette har jeg vært igjennom i dag, og den mest avslørende følelsen oppsto da jeg hadde en times pause. Da passerte livet revy, som det heter, og jeg tenkte: «Hva nå? Hvor ble det av alle de som ville høre meg snakke?»

Sist jeg skrev en roman, handlet den om de som har dette som jobb: politikerne. Sju intervjuer på en dag er rutine for dem. Men jeg tror at urfolkene har rett — når du blir fotografert, blir sjelen igjen i bildet. Da har du mistet den. Eller bare en bit av sjelen. Det er ikke slik, tror jeg, at det kommer en djevel og tilbyr en pris for sjelen din, en gang for alle. Jeg tror det kommer tusen djevler og kjøper små, små biter, helt til du oppdager at — ooops! — her var det tomt, gitt. Så har man et problem. Men utenpå er det ingen som kan se noe … eller hva, Kristin Halvorsen?